Bambi på glattisen


Isen var svært glatt på parkeringsplassen på Frogn Videregående skole

Det var mandag morgen rundt klokken åtte at en elev(18) ved Frogn Videregående Skole falt og slo seg på vei fra parkeringsplassen og inn til skolen. Eleven fikk ingen store skader bortsett fra noen få blåmerker.

Glattisen var den eneste som hindret eleven fra å komme tidsnok til timen.
- Jeg hadde aldri trodd at dagen skulle ta en slik vending. Jeg var i godt humør, men nå har jeg vondt og vil helst hjem.
Mandags morgen var det ikke strødd og flere elever har nevnt at det var svært glatt på parkeringsplassen. Skolen har nå tatt tak i saken og håper at slike tilfeller ikke skjer igjen.

- Enda godt at de har strødd nå slik at elevene kan ferdes trygt langs parkeringsplassen, sier eleven med et smil om munnen.


the social network

Mandag 29 november så jeg med medieklassen min The social network. Filmen handler om Mark Zuckerberg, mannen bak Facebook. Filmen viser historien om hans ide til handling, og problemene som oppstår underveis i prosessen med å lage Facebook.

Det var en annerledes film, og jeg trodde ikke filmen ville være så bra.  Jeg ble positivt overrasket, og det var spennende å se hvordan Mark Zuckerberg som person er, eller som han ble spilt. Han er en person uten sosiale antenner, og dette skaper noen uvenner på veien. Filmen får veldig klart frem hvordan han som person er, og hva personene rundt han synes. Jeg hadde mange tanker etter denne filmen, blant annet hvor avhengige vi er av det sosiale nettverket. Utrolig hvor mange som befinner seg på dette nettstedet opptil flere ganger om dagen

Jeg synes det var en bra film! :)


Markus – en dokumentarfilm

Vi fikk i oppgave å lage en dokumentarfilm, der vi skulle vise frem en hverdagshelt i nærmiljøet. Vi tok oppgaven og valgte et ganske vanskelig med fint tema. En gutt med lese og skrivevansker. Vi ønsket å få fram alle de positive sidene ved dette, og vise det fine forholdet mellom far og sønn. Det var et ganske utfordrende oppgave, men vi fikk jobbe en del med det. Vi var så heldige å ha Åse Drivernes dokumentarfilmskaper fra NRK på besøk, som var vår veileder under prosjektet.

Se filmen her: (kommer snart)

Her er andre bidrag fra klassen:

“Parkeringsvakten Mona”

http://vimeo.com/16615620

“Et krydder i hverdagen”

http://vimeo.com/16609894

Kommer flere! Gled dere!



Studietur

Forrige uke var jeg i Barcelona, en studietur med skolen. Det skjedde mye på den turen, første dagen snø. Første gangen der nede på 25 år, så jeg må si det kom litt som et sjokk. Alle spanjolene løp rundt som galinger med kamera, mobil for å få med seg dette, mens vi fra norge klaget og gikk under paraplyer. Vi skjønte ingenting når alle ble så fasinert av snøen, “herregud, det er bare snø” tenkte vi.  Neste dag fikk jeg en melding av min far hvor han fortalte at det hadde blitt fortalt på nyhetene at det var snøstorm i Barcelona (dette på altså vist dagen etter “hendelsen”) Da var jeg ganske glad for å fortelle han at vi satt på en restaurant på stranden og hadde fint vær.

http://www.dagbladet.no/2010/03/09/nyheter/utenriks/snover/10766907/

Det de kaller en snøstorm i Barcelona, ville jeg bare kalt vanlig norsk snøvær. Sagrada_Familia_blancaFlere av ungdommene løp rundt og hadde snøballkrig, mens vi satt inne på Starbucks og tok en kopp med kakao. “Snøstormen” i Barcelona ble nok dokumentert godt, sikkert flere hundre filmer og bilder.  Det er jo ganske stort når det kommer på nyhetene hjemme i lille Norge.


The Trueman show – Det perfekte liv?

Filmen The Truman show handler om en gutt/mann som vokser opp og lever i en oppdiktet verden, der bare han selv ikke er klar over dette. Filmen er en komedie og er spilt inn i 1998. I hovedrollen spiller den energifulle mannen Jim Carrey som Truman Burbank (flere roller).

Men spørsmålet er «Er dette det perfekte liv, fortjener et menneske å leve under falskhet under hele livet?

THE_TRUMAN_SHOW

Truman er en gjennomsnittlig mann som lever et helt normalt liv, han har kone, jobb og et flott hus. Alt er perfekt og det skjer aldri noe galt med han. Underveis i filmen blir han mer og mer nysgjerrig, og det skjer flere merkelige hendelser. Eksempler er lyskastere som faller ned fra himmelen, radioen bytter frekvens og han kan høre at de «overvåker» han. For noen år tilbake traff han en kvinne som han falt for, men som ble tvunget ut av serien for å ikke avsløre hemmeligheten. Han tenker mye på henne og husker hun skulle til Fiji. Dette gjør han enda mer eventyrlysten og han vil bort fra denne byen. Filmskaperne må endre mye for at han ikke skal klare å finne det ut. Helt på slutten av filmen rømmer han i en båt, hvor filmskaperne/serie lager et uvær for at han ikke skal komme ut. De gir opp og Trueman seiler fredefullt videre. Tilslutt treffer han himmelen og skjønner at det hele var en løgn. Regissøren snakker, og kan forbindes med Gud der han snakker fra himmelen. Det siste Truman sier er noe han har sagt flere ganger under filmen «Good morning , and in case I’don’t see you again, Good Afternoon and Goodnight!»

Trueman er den eneste «ekte» personen i denne serien «the Trueman show» Filmen er bygd opp av en tradisjonell måte å presentere personene på, og livet rundt. I innledningen er et et intervjue der Regissøren blir intervjuet, samt Meryl («kona») og hans «bestevenn». Det er her vi får vite at Trueman er den eneste personene som ikke vet at noe er virkelig. Innledningen av filmen forteller også at hundrevis av mennesker følger med på showet, og alt som Trueman Burbank gjør i den lille «byen» Seaheaven. Filmen bygges også opp av overraskelser, dette fordi Trueman ikke har noe manus, som gjør at det alltid en en overraskelse hva han kan finne på. Som en følge av dette er bygger ikke filmen opp til en spennende hendelse, fordi det finnes under hele filmen. Vendepunktet i filmen er når han rømmer med båten og oppdager at alt var en stor løgn, og stiller regissøren «var ingenting ekte?»

Når han sover kommer det rolig klassisk musikk, mens når det skjer noe uventen kommer det litt mer dramatisk musikk. Dette gjør seien og filmen bedre, bare ved hjelp av lyd som et virkemiddel.

Men er livet hans perfekt, fortjener han ikke å leve et liv med litt mer sannhet? Livet hans består av «venner og familie» som hele livet har levd på et manus, og som har blitt styrt av en mann. Regissøren Christof. Christof holder til i månen, og ser byen fra himmelen. Dette gjør at han oppfattes som Gud, og oppfører seg slik også. Snikreklame finner også sted i filmen, når Trueman spiser eller bruker et produkt, blir det reklamert. «Trueman klipper plenen men den nye gressklipperen» Det at serien hindrer Trueman til å være sammen med Lauren (hans ungdomsforelskelse) gjør at de bryter med virkeligheten, at hun blir tatt vekk fra serien og at de ikke får mulighet til å leve et liv sammen. Det at han er ekte, gjør at serien virker mer ekte og seerne kjenner han, siden han ikke lever på et manus.

Filmen er annerledes fra andre filmer fra 90 tallet, noe som gjør at filmen unik. I løpet av filmen ser man hvor viktig sannhet er for et menneske, og tenke hvordan det hadde vært å finne ut at ingenting var ekte. Filmen er absolutt en film som burde bli sett av alle! (Trailer)


Spørsmål og svar

  1. Hva er de viktigste forskjellene og likhetene mellom journalister, reklameskapere og kommunikatører? (Stikkord: Arbeidsoppgaver, type tekster, mandat/rolle i samfunnet og oppdragsgivere.)

    - De viktigste forskjellene mellom journalister, reklameskapere og kommunikatører er; Journalister jobber med å samle opplysninger og formidle disse ved hjelp av aviser på både papir og nett, tv, radio, og tidsskrifter.  Jobben til reklameskapere er å få oss til å assosiere produktet med noe (for eksempel kulhet)  De er altså ute etter at vi assosierer bestemte ting når vi hører merkenavnet. Et eksempel er Nike joggesko, som reklameskapene vil at vi skal assosiere med “kulhet”, og hvis vi gjør dette har de lykkes. En kommunikatør jobber med samfunnskontakt og informasjon. Det går altså ut på å informere og kommunisere med samfunnet.

    Forskjellen mellom disse er altså at journalister samler info, skriver og publiserer. Reklameskapere finner ut hva som  er “trendy”, og lager reklamer som vi assosierer med noe bra, mens kommunikatør jobber spesielt med å få oss til å se reklamen, kommuniserer med oss.

    Likheter mellom disse jobbene er at alle har en deltakelse i media, og de spiller også en rolle for hverandre.  Alle kommuniserer også med omverdenen.

  2. Dersom du skulle jobbe med medier og kommunikasjon i framtida, hvilken av disse tre bransjene ville du helst jobbet i – og med hva? Begrunn svaret! Og hvilken jobbe i mediebransjen ville du hatt minst lyst på? Hvorfor?

    -  Dersom jeg skulle ha jobbet som reklameskaper. Dette virker som den mest interessante jobben, siden den innebærer mye kreativitet og samarbeid. Noe som jeg synes er spennende, og en lærerik jobb. Også mange nye utfordringer, og heller ingen ensformighet. Jeg tror alle disse tre er gode og interessante jobber, men det er reklameskaper som er mest egnet for meg. Det yrket innen mediebransjen er Journalist, fordi jeg ikke synes dette hadde vært så morsomt i lengden. jeg sier ikke at det er en kjedelig jobb, men at det ikke er en jobb egnet for meg. Krever også mye kreativitet, men også ha en evne til å skrive bra, og varierende. Dette er en jobb uten faste arbeidstider, noe som ikke passer for meg.


Volleyball – forventinger og tanker.

Juleferien nærmer seg og det er tid for litt lek og moro. I denne anledningen arrangerer skolen en volleyballturnering, for alle elever på skolen. Mandag 21 desember starter turneringen, og både lærere og elever er klare for denne dagen. Det er en uke før turneringen er i gang, og jeg valgte å intervjue elever på skolen. Intervjuobjektene var kun elever fra Vg2, der alle svarte ærlig og engasjert.

volleyball

Jeg intervjuet to elever som skal delta og to elever som ikke skal. Helene (17 år)og Signe(17 år) spiller volleyball til vanlig, og det er lett å se at det ikke er noe i veien med konkuranseinstingtet. Ida(17 år) og Silje (18 år) skal ikke delta, men gleder seg til å se på og se sine klasser kjempe om en finaleplass. Under intervjuet ble den store pokalen nevnt flere ganger, og de var alle uenige om hvilken klasse som skulle gå av med seieren. Signe røper under intervjuet at hennes klasse har ligget under hardtrening i flere år, og er klare til å vinne denne turningern. Helene sier også at hennes klasse er forberedt på det meste, og skal ikke la Signe sin klasse vinne så lett.

Volleyballturneringen er arrangsert av volleyballgruppa 2IF. Vinneren av turneringen kommer til å vinne den store pokalen som alle drømmer om, itillegg til heder og ære. Lagene må bestå av maks ni spillere, der minst to av dem må være jenter/damer. Det er seks utespillere, mens 3 spillere må slite benken. Et annet viktig krav er å ta med et godt humør! Kleskodene for turneringen er ikke fastsatt, men som alle vet er volleyball en sport med mye bevegelse.

Alt i alt tror alle at turningen kommer til å bli et morsomt arrangement, og det kommer til å bli en fullstappet gymsal med mange forventningsfulle og engasjerte elever. Selv gleder jeg meg til denne dagen, noe som jeg ikke er alene om.

Lykke til alle spillere og tilskuere. La det beste laget vinne!


Ekskursjon hos VG og Aftenposten

Presse_VG_Logo aftenposten-logo

Mandag 23 november dro jeg, sammen med media-klassen på besøk til to store aviser i Norge. Først dro vi til VGnett, der vi fikk mye informasjon om VG generelt og hva de gjorde.  De holdt et foredrag for oss, hvor vi alle kunne komme med innspill og fortelle hva vi mente angående Vg, Vgnett og hvordan vi brukte sosiale medier.  Vi fikk også masse informasjon om moderatorer på nett, og hva de gjorde.  Når dette var ferdig dro vi videre til Aftenposten. Her var det et annet opplegg, og det først vi gjorde var å se en kort film fra aktuelle nyhetssaker i løpet av 2009. Dette var en film sammensatt av mange bilder, som alle ga oss forskjellige inntrykk og vekte opp minner. Etter dette fikk alle utdelt en “mobildata” i forbindelse med en lek som gikk ut på å være journalister. Klassen ble delt inn i fire redaksjoner, hvor jeg kom i den oransje redaksjonen. Leken gikk ut på å dekke en sak, og velge hva som var relevant å publisere, og hvordan informasjon som var viktigst å få frem. Tilslutt fikk vi se alle forsidene, og hvordan de forskjellige redaksjonene hadde valgt å lage den. Det var et ganske bra opplegg, som gjorde at vi fikk et bedre inntrykk av journalist yrket.

Jeg synes denne dagen var morsomt, men mye variasjoner. Jeg fikk et bra inntrykk av begge avisene, men jeg synes opplegget til Aftenposten var mye bedre enn hos VG!


Wohoo

Photostory

Her kommer en liten photostory om meg, mine programfag, og hvordan medier jeg liker å se på/lese.

(skrev medie-og informasjonteknologi, mente selvfølgelig medie-og informasjonskunnskap!)


Å Snakke med skrift (;D)

Boken mediemøter sier dette om temaet: Det er slik at meldinger med skrift, bilde, lyd og video er blitt like viktig på mobilen som tale.  Språket vi bruker i tekstmeldinger, sier mye om hvem vi er. Dette varierer fra aldersgrupper og dialekter.  Ungdommer kan bruke forkortelser, og ord som ikke er kjent for voksne. Noen eksempler:  ILY, 7K, B4N, og QPSA. QPSA kan bety “Que pasa” som betyr hva skjer på Spansk. Man kan legge inn mange dialektord i sin personlige ordliste på mobilen. Ordet “Chatte” betyr å prate eller å skravle. Det mest populære chattestedet er MSN.

images (2)

Når vi bruker ordene snakke eller skravle om det vi gjør på MSN, er dette metaforer. Dette er metaforer, fordi det vi egentlig gjør er å snakke med tall, bilder, lyd og symboler. Det er også en mulighet å se den man “snakker” med, via et webkamera. Det finnes også en mulighet å bokstaveligtalt snakke med personen via høyttaler og mikrofon på pc-en. MSN er altså sammensatte tekster, som brukes til å kommunisere.

Jeg vil finne ut hvor ofte i løpet av en samtale på 5 min det blir brukt tegn, symboler (;D) for å formidle humøret og hvordan det blir oppfattet. Er det skjev fordeling av “smilyene”? Kan land, miljø og dagshumør ha noen påvirkning?

- Etter å ha undersøkt en samtale på det sosiale mediet Facebook, telte jeg antall tegn/ symboler i løpet av samtalen som varte i ca 5 min. Jeg kom frem til at det ble 17 tilsammen. Dette varierer mye og er helt avhengig av hva det blir snakket om og hvem du snakker med.  Jeg snakket med et familiemedlem (min kusine). Temaet var helg, og begge var i ganske godt humør. Dette påvirket da bruken av tegnene og ble derfor et tegn bak nesten alle setningene.  Vi bruker disse tegnene og symbolene for å uttrykke hva vi mener, følelser, og for å fortelle om det er en spøk eller ironi.

Det er blitt diskutert litt rundt smiley-bruk, og om uskrevende regler i dette temaet. Her kan du lese mer om dette!

Jeg mener det er helt opp til hver person hvor ofte man bruker tegn eller symboler. Etter mine erfaringer bruker jeg veldig ofte symboler på MSN. Jeg gjør dette fordi jeg synes det selv er litt kjedelig å holde en samtale gående uten symboler. Dette kommer jo helt ann på hva temaet er, men som oftest går de mest private samtalene på tomannshold.

CropperCapture[4][6]